Siste innlegg

Da var vi trygt i Norge igjen etter ufrivillig mange timer på en døgnåpen McDonald i Tokyo. Vi kom hjem søndags kveld, og har fått tid til å komme oss inn i døgnrytme igjen.

Vi har hatt en helt fantastisk tur, og vil gjerne takke alle vi har møtt. Dere i Japan har tatt utrolig godt imot oss, noe vi setter stor pris på. Takk for alt dere stelte istand for oss, og takk for opplevelsene vi fikk i Japan.

Bård og Astrid - Takk for en konge baseballkamp og all tilrettelegging

Kirsti - Takk for fine dager i Fukuyama, det var godt å bo hos en rutinert japaner:o)

Lars - Takk for utrolig god mat, du er en gourmet. Bra at du utholdt oss i hele 8 dager.

Inger - Takk for at vi fikk være med i ditt arbeid, og at vi fikk treffe de flotte folkene du arbeider blandt. Takk for gode venner.

Kari Helene, Anne Marie, Runar og Keiko - Takk for fantastisk stell på Hiruzen. Takk for spesielle opplevelser i utfluktene, de setter vi pris på.

Håvard - Du er vår nye kompis. Takk for alt du viste oss og tok oss med på. Lykke til med den siste tida, så håper vi på å treffe deg igjen.

Else Marie, Liv og Jorunn - Vi fikk en kort tid sammen, men takk for smil og oppmuntring. Lykke til med arbeidet deres.

Håper ingen er glemt nå, skjer fort, men det er i så fall ikke meningen.
Dersom dere fortsatt vil følge med i våre hverdagsliv, blir Maria å finne på mariaceline.wordpress.com, Chris blir etter hver å finne på orkesterplass.blogspot.com. Yngve har ikke blogg, men han finner dere litt rundt omkring...



Japan er et fantastisk land, dere er heldig som bor der:o)
Takk for oss!

Ankomst.

Då har me komt trygt heim, og hatt ei god natts svevn.

Stemningsrapport

Klokka er halv ett, det er natt i Tokyo. Vi regna med at ting funker som i Oslo, og at det er mulig å komme seg til flypassen også etter kl 23. Vi er ikke på Narita for å si det sånn..
24/7 Mc Donalds er vår redning enn så lenge. Venter i spenning på overtrøtt humør. Vi skal i hvert fall ikke sulte.





Yngve skriver kort og må tisse.
Christian leker med kameraet.
Jeg kjeder meg. Det er sikker sunt.

Snur bare døgnet nå med en gang vi.. Snakkes i Norge :)

- Maria

Siste natt med gjengen

Lang dag. Siste dag i Kobe. I morgon går turen til Tokyo og Narita flyplass, og sundag morgon går flyet til Noreg. Det tyder at sjølv om me er på tur et par dagar til, kan det godt hende dette vert siste blogginnlegg frå Japan...

Men uansett. Dagen i dag.
Etter ein månad i Japan, opptil fleire dagar i Kobe, og masse sosialt samkvem med overlevande frå jordskjelvet i 1995, hadde me endå ikkje vore på jordskjelvmuseet i byen. Det gjorde me noko med i dag. Turen gjekk altså hit først på dagen:



Det var diverre ikkje lov å ta bilete inn på museet, men det vi såg der av filmar, rekonstruering og modellar, gjorde inntrykk. Då me gjekk ut av kinosal nr. 1 og gjennom rekonstruksjonen av raserte gater og øydande brannar inn til kinosal nr. 2, byrja ei jete på kanskje 6-7 år som var der med foreldrene sine å gråte av frykt. Ho var utrøsteleg gjennom heile neste film, og snudde seg vekk og holdt seg for øyrene til me var ute igjen.
Enorme krefter, enorme øydeleggjingar. Ei tragedie av dei store.

Etter museet var vi ein tur på byn før me tok toget til Rokko Island for å delta på "Teens", ein undgomskveld i kyrkja der. I kyrkja vart me møtt av, foruten misjonær Liv Bakke, misjonær Harry. Harry er musikar av yrke, frå Finland, og utsending for FLM. Han leda ei lovsangsstund før det var tid for gjennomgang av katekismen(den lille). Kveldens tema var den tredje bønna i Fadervår. Sikkert oppbyggeleg for dei som kan japansk :-)


Harry lærer tenåringane ein ny lovsong.

Liv laga vaflar til oss. Namnam.



Me nordmenn skulle bidra med ein leik, og det tok Maria seg av på ein utmerka måte. Japan, ønsk skjerfleken velkommen!
Det slo an og engsjerte lokalbefolkinga. Berre sjå:





Her blir eg ute, då eg får begge sjala rundt halsen samstundes. Det går ikkje, sedu.

Etter Teens, hadde me nachspiel med kveldsmat på ei lokal kneipe, som Akiko(som går på bibelskulen her i Kobe) visste om. Særs triveleg. Her ser du gjengen:

Frå venstre: Yngve, Kyle(som snakka ganske bra norsk), Akiko, Taka(som også kunne norsk, han har gått på vgs i Noreg), Håvard, Maria. Chris tar bilde.


Maria er skeptisk. Åsmu...Håvard er meir interessert i teiknefilmen dei viste på puben.

Men med det seier me i EasyPeasy-redaksjonen takk for oss for denne gang. Takk til deg, vyrde lesar, som har fulgt med. Me snakkast!

Og til i morgon: COYI!

Dagens sitat:
Maria: "Dersom jeg begynner å le umotivert, er det bare fordi jeg ser for meg Christian gape mens han hopper som en sel på Yngve."

Hanshin Tigers!

Det har vært et langt døgn. Spesielt for undertegnede. Dagen min begynte klokken 03.30. Da stod jeg opp for å se Chelsea ro i land en finaleplass i Champions league. Stort.

Andakt for dagen i Bibelskolen fikk vid med oss ved god hjelp av tolk Bård Hauge. Deretter var vi med i en samtaletime sammen med første året på forstanderseminaret. Hyggelige mennesker! De var interressert i oss og vi i dem, dette blir det mye bra prat av. Litt presentasjoner og litt om fremtidsplaner og studier fikk vi snakke om.

Vi har også vært vitne til hvordan et japansk allmøte blir holdt. Vi forstod ikke så masse av hva som ble sagt, men vi forstod i alle fall at det er et godt samhold mellom studentene ved seminaret her i Kobe. 9 stykker i tallet. Herlig.

Dagens store happening må vel sies å være baseballkamp.
Vi fikk oppleve Hanshin Tigers (vårt favorittlag) spille på hjemmebane mot Yokult Swallows. Bare synd at de tapte 2-0, men det skal sies at stemmningen var i taket. Grunnen til dette er kanskje at japanerne får komme seg ut av dressen og ut av sin "Sumimasen-hverdag" og være litt barn igjen?

I etterkant av kampen fikk vi også en liten kulturlekse i togkjøring. Det blir fort slik når ca 40 000 mennesker stal ta tog fra samme stasjon... herlig. Trangt og godt.

Planlegger tidlig kveld, vi er trøtte etter en lang dag, i alle fall undertegnede. Men som vanlig, skal dere få litt glimt fra dagen. Dozo.


Kamp


Tradisjonen tro, er det ballongfest i 7. omgang. Kult!



Maria fikk seg fans


Engasjerte


Finn tre nordmenn


Chris får seg venner overalt.



Yngve fikk latterkrampe.... igjen.


Maria er liten på t-banen

Maria gjør ting hun ikke tør

For det første. Her er dagens vær:


Vi har hatt en deilig fridag i Kobe, i shåsj-vær. Det ble en sein frokost, før vi tok bussen ned til sentrum og traska rundt i gatene. Plutselig endte vi opp nede ved havna i Harbor Land. Jeg har påstått at jeg hadde lyst til å ta en tur i et pariserhjul, og i Kobe fant vi ett. Det er 50 meter høyt. Plutselig satt vi i en glassboks på vei opp i høyden, og da begynte jeg å angre. Yngve er heller ikke så høy i hatten som han ser ut akkurat her..



Christian var irriterende lite skeptisk til turen oppover. Og begynte å snakke om alt som kunne gå galt, og hvor langt det var ned osv. Det ble ikke veldig godt mottatt :)


Utsikten fra hjulet... Fin utsikt da, igrunn. Jeg ble ganske rolig etterhvert, og likte meg bedre etterhvert som vi nærma oss bakken igjen.


Ikke (!) bekymra rynke i panna her mamma, bare litt skeptisk. Flink nå sant?! ;)

Trygt nede på bakken igjen lurte gutta meg med inn i et spøkelseshus. De påstår det ikke var så ille. Jeg tviholdt i hånda til Chris og så ikke så mye på det vi gikk forbi. Fortsatt ingen stor fan av spøkelseshus her nei.



Siste attraksjon vi testa ut var en film i 4D. På japansk riktig nok. Sær opplevelse å se fugler og ekle monstere komme rett mot deg. Når setene i tillegg bevega seg og det kom luft i ansiktet og mot leggene (føltes som insekter kravla på beina) var opplevelsen komplett. Jepp, jeg hylte litt, og trakk beina godt oppunder meg. På ekte jentevis.


Varme dager gir skikkelig fotsvette. Og rampete gutter lyst til å sprute vann...

Kvelden ble avslutta med bønnemøte hos Liv Bakke, sammen med de misjonærene her i Kobe.


Jorunn, Liv og Else Marie.


Christian og Astrid.


Boss og feltleder Bård. Dagens samtale, fritt gjengitt etter hukommelsen:
Bård: "Jeg tror jeg har funnet den rette nå."
Astrid: "Hvis du ikke har funnet den rette enda, får det bare være."
Bård: "Tror du ikke jeg er attraktiv lenger. Med mitt sølvgrå hår blir jeg bare kjekkere og kjekkere."
At det egentlig var snakk om en adresse sier vel sitt om humoren vi blir utsatt for her. Og vi ler :)


Vår nye venn Håvard, og Yngve.

Det var dagens nytt fra Japan. Og imorra står det skole og baseballkamp på programmet. Jeeee :)

Oyasumi, fra Maria som har overlevd mye rart denne dagen

Hiruzen --> Kobe

I dag stod vi opp i Hiruzen, og i kveld går me til sengs i Kobe. I mellom desse hendingane har me:
-vore på utflukt med Runar Matsue-Li, han gav oss ein guida tur i landlege omgjevnader.
- Me endte opp på vitjing hjå ei eldre dame frå menigheten, som fortalte om korleis ho kom til Jesus, via ymse sekter.
- Ho serverte oss ein Sakkura-te som rett nok såg ganske god ut, men som viste seg å smake varmt saltvatn.
- Etter vitjinga der åt me lunch heime hjå Runar, som kona, Keiko, hadde laga.
- Vel attende på Hiruzen Bible Camp viste det seg at me straks skulle reise. Igi-sensei og Yamamoto skulle nemleg køyre til Kobe idag, og me kunne sitje på. Utrulig greit.
- 3 og ein halv times køyring seinare var me framme i Kobe, og no ventar heimelaga pizza hjå Haugene straks. Me gler oss.

Dagens sitat: "Du kan sei alt om Japan, uten å juge." Kari Helene Haugen.
"Ikkje i mine bidige levedaga skal eg bli japanmisjonær før dei heve gjennomsnittshøgda på dørene med ein god halvmeter." Yngve, som er lei av konstant hovudpine.


Det ser pent ut, men Sakurate er som en ulv i fåreklær ;)


Dama ba oss om å skrive en hilsen til ho. Denne er fra Maria.


Christian skriver på swahili. Yngve skreiv på hebraisk.


Vår nye venn Thomas Matsue-Li. En skikkelig going.



Gutta til Igi-Sensei er baseballgutter. Herlige gutter med mye hopp og sprett i. De bretta papirtraner til oss idag. Koselig :)


Vi satt på med Igi og Yamamoto fra Hiruzen til Kobe. Her er Yngve midt i en fortelling om Batman. Fascinerende.



Kobe by night. Fra taket på bygget vi bor i er det bare tidenes utsikt. Fint fint fint.

Så ble vi bedt på pizza hos herr og fru Hauge. Og Astrid kommer seint, men godt med kveldens beste utsagn: "For hundre år siden, da jeg var ung..."

Takk for deilig pizza! Å komme til Kobe er nesten som å komme hjem!