Maria gjør ting hun ikke tør

For det første. Her er dagens vær:


Vi har hatt en deilig fridag i Kobe, i shåsj-vær. Det ble en sein frokost, før vi tok bussen ned til sentrum og traska rundt i gatene. Plutselig endte vi opp nede ved havna i Harbor Land. Jeg har påstått at jeg hadde lyst til å ta en tur i et pariserhjul, og i Kobe fant vi ett. Det er 50 meter høyt. Plutselig satt vi i en glassboks på vei opp i høyden, og da begynte jeg å angre. Yngve er heller ikke så høy i hatten som han ser ut akkurat her..



Christian var irriterende lite skeptisk til turen oppover. Og begynte å snakke om alt som kunne gå galt, og hvor langt det var ned osv. Det ble ikke veldig godt mottatt :)


Utsikten fra hjulet... Fin utsikt da, igrunn. Jeg ble ganske rolig etterhvert, og likte meg bedre etterhvert som vi nærma oss bakken igjen.


Ikke (!) bekymra rynke i panna her mamma, bare litt skeptisk. Flink nå sant?! ;)

Trygt nede på bakken igjen lurte gutta meg med inn i et spøkelseshus. De påstår det ikke var så ille. Jeg tviholdt i hånda til Chris og så ikke så mye på det vi gikk forbi. Fortsatt ingen stor fan av spøkelseshus her nei.



Siste attraksjon vi testa ut var en film i 4D. På japansk riktig nok. Sær opplevelse å se fugler og ekle monstere komme rett mot deg. Når setene i tillegg bevega seg og det kom luft i ansiktet og mot leggene (føltes som insekter kravla på beina) var opplevelsen komplett. Jepp, jeg hylte litt, og trakk beina godt oppunder meg. På ekte jentevis.


Varme dager gir skikkelig fotsvette. Og rampete gutter lyst til å sprute vann...

Kvelden ble avslutta med bønnemøte hos Liv Bakke, sammen med de misjonærene her i Kobe.


Jorunn, Liv og Else Marie.


Christian og Astrid.


Boss og feltleder Bård. Dagens samtale, fritt gjengitt etter hukommelsen:
Bård: "Jeg tror jeg har funnet den rette nå."
Astrid: "Hvis du ikke har funnet den rette enda, får det bare være."
Bård: "Tror du ikke jeg er attraktiv lenger. Med mitt sølvgrå hår blir jeg bare kjekkere og kjekkere."
At det egentlig var snakk om en adresse sier vel sitt om humoren vi blir utsatt for her. Og vi ler :)


Vår nye venn Håvard, og Yngve.

Det var dagens nytt fra Japan. Og imorra står det skole og baseballkamp på programmet. Jeeee :)

Oyasumi, fra Maria som har overlevd mye rart denne dagen

Hiruzen --> Kobe

I dag stod vi opp i Hiruzen, og i kveld går me til sengs i Kobe. I mellom desse hendingane har me:
-vore på utflukt med Runar Matsue-Li, han gav oss ein guida tur i landlege omgjevnader.
- Me endte opp på vitjing hjå ei eldre dame frå menigheten, som fortalte om korleis ho kom til Jesus, via ymse sekter.
- Ho serverte oss ein Sakkura-te som rett nok såg ganske god ut, men som viste seg å smake varmt saltvatn.
- Etter vitjinga der åt me lunch heime hjå Runar, som kona, Keiko, hadde laga.
- Vel attende på Hiruzen Bible Camp viste det seg at me straks skulle reise. Igi-sensei og Yamamoto skulle nemleg køyre til Kobe idag, og me kunne sitje på. Utrulig greit.
- 3 og ein halv times køyring seinare var me framme i Kobe, og no ventar heimelaga pizza hjå Haugene straks. Me gler oss.

Dagens sitat: "Du kan sei alt om Japan, uten å juge." Kari Helene Haugen.
"Ikkje i mine bidige levedaga skal eg bli japanmisjonær før dei heve gjennomsnittshøgda på dørene med ein god halvmeter." Yngve, som er lei av konstant hovudpine.


Det ser pent ut, men Sakurate er som en ulv i fåreklær ;)


Dama ba oss om å skrive en hilsen til ho. Denne er fra Maria.


Christian skriver på swahili. Yngve skreiv på hebraisk.


Vår nye venn Thomas Matsue-Li. En skikkelig going.



Gutta til Igi-Sensei er baseballgutter. Herlige gutter med mye hopp og sprett i. De bretta papirtraner til oss idag. Koselig :)


Vi satt på med Igi og Yamamoto fra Hiruzen til Kobe. Her er Yngve midt i en fortelling om Batman. Fascinerende.



Kobe by night. Fra taket på bygget vi bor i er det bare tidenes utsikt. Fint fint fint.

Så ble vi bedt på pizza hos herr og fru Hauge. Og Astrid kommer seint, men godt med kveldens beste utsagn: "For hundre år siden, da jeg var ung..."

Takk for deilig pizza! Å komme til Kobe er nesten som å komme hjem!

Mann i grønt og trær med rosa kimono

Idag tok vi farvel med Inger Valbø, en misjonær med et stort hjerte for ungdom. Takk for opplevelsene du har gitt oss og vennene vi har fått blitt kjent med gjennom deg!

Hiruzen Bible Camp ligger fint til. Her kan vi få ro i sjelen etter tre innholdsrike uker. Aromaen her gjør oss avslappet, og det hjelper mye at personellet her er så behjelpelige og snille med oss.

Dagen startet med frokost kl 09.00, vi sitter i kjøkkenkroken og spiser for å ikke mase på de andre gjestene her som deltar på et retreatprogram. Tenk all balubaen vi hadde stellt istand ved å praktisere vår japanske kunnskaper der...

Planen for dagen var snekret av Kari Helene Haugen. Hun er japansk og er oppvokst her ved Hiruzen, en skulle i alle fall tro det. Hun tok oss med til en kunstner, eller rettere sagt kaligrafist, en kjent sådan.

Førsteintrykket hjemme hos ham er at konen kommer løpende ut i gangen og setter seg ned på kne og bukker så langt ned hun kommer. Denne velkomsten overgår det jeg har sett til nå i Japan.

Den 82-årige mannen som møter oss, kaligrafisten, er en japansk krigsveteran som tjenestegjorde i Kina under andre verdenskrig. Kledt i grønt fra topp til tå, oser det karisma av ham, og man får følelsen av ærbødighet. Det eneste som føles rett er å bukke seg inn i stuen.

Av stuen kan vi se at det å kunne skrive fint gir en veldig god avkastning. Dette synes også på husets beliggenhet og utsikten fra huset. En kjenner ofte en mann på huset, vel, her ble vi fortalt om en mann med respekt, innflytelse og livsvisdom.

På tattamigolvet i stuen, med ryggen til husalteret, ble vi servert grønn te mens vi hørte på kaligrafistens historie. Han reiste til Kina som trettenåring og kom tilbake som 20-åring når krigen var tapt i 1946. Nå holdt han til inne i skogen med en bolig få krigsveteraner kan tenke seg, han byttet ut sitt våpen med en pensel, med stor suksess. Senere på dagen, då vi fikk omvisning i et rikmannshus fra gamle dager i en gamlebyen, hang hans kaligrafi på veggen.

Etter å ha hørt hans historie, greide ikke kaligrafisten å sitte rolig lenger, han måtte se hvordan disse ungdommene fra et fremmed land kunne håndtere penselen. Han spratt opp av tattamigolvet og la i vei mot det andre huset på eiendommen, undervisningshuset hans. Dere har kanskje problemer med å se for dere en 82-åring sprette opp, men denne mannen her satt i stillinger og hadde bevegleser, jeg, som 22-åring kan drømme om. Han var sprekere enn en 12-årig olympisk mester i turn fra Sør Korea.

I undervisningshuset viste han oss litt av sine kunstner. Svingte penselen som en blondine på Karl Johan svinger veska, med lekende bevegelse. Latteren og smilet satt løst, som om karismaen fløt over der inne.

Etter hvert fikk vi prøve oss, resultatene ser dere nedenfor. Kaligrafisten var imponert over oss. Han fikk ny giv etter å ha tilbragt litt tid med så unge mennesker.

Imponert ble han kanskje, men han så nok ikke de måpende studentene fra Fjellhaug Misjonshøyskole som satt bak de sotete rutene i Haugen-senses sorte bil.

Halveis hjem til Hiruzen igjen stoppet vi i gamlebyen for å se sakuraen blomstre. En ting slår meg ved dette spesielle treet. Styrke. Uansett hvor du plasserer et sakuratre vil det være den fremtredende planten. Vi er glade for å kunne oppleve Japan på denne tiden. For å sitere Yngve sin preken som er holdt to ganger i Sakuraens hjemland. "Japan har ein utruleg flott natur, Sakuraen for eksempel, er utroleg nydeleg. Og når eg ser dette, kan eg ikkje la vera å tenkja på kor stor ein skapar me har."

Middag ventet på Hiruzen, vi er heldige som får sitte ned med god mat og flotte mennesker her. En av disse flotte menneskene er Igi-sense. Han er daglig leder på Hiruzen Bible Camp. I løpet av ettermiddagen har vi, ved hjelp av tolk Kari Helene, fått ha en flott samtale med Igi-sense. Og skal vi tro ryktene, var dette fruktbart for den nybakte daglige lederen også. Vi håper det!

Utenom dette har dagen inneholdt nødvendige hverdagslige sysler. Gutta har hatt et fint gjensyn med en fotball. Som igår, var gjensynsgleden stor. Idag fikk vi hjelp av Runar Li og sønnen Thomas også, fotball er sosialt og greit, passer for alle.

Planen for dagen i morgen er fastsatt. Hva det inneholder får dere se imorgen. Et hint er biltur.

Dette er Chris i Japan - idag i det skjønnlitterære hjørnet.



Utsikten fra kaligrafistens hus


I stua fikk vi servert te. Fedrealteret i bakgrunnen.


Kaligrafisten


Kaligrafisten. Tro det eller ei, han er 82 år gammel.


Kaligrafisten og Chris


Kaligrafisten og Maria


Kaligrafisten og Yngve


Samarbeidsprosjekt mellom kaligrafisten og M3-studenter.
"Når det er godt forhold mellom far og sønn, når det er godt forhold mellom søsken, og når det er et godt ekteskapsforhold, blir det lykke i huset. Dette er samlet og laget av unge fra et fremmed land"


Rettferdighet = gi


Funker hebraisk som kaligrafi? "Herren, min rettferdighet"


82-åring i skredderstilling


Kari Helene svinger penselen


Forstår dere hva jeg mener med at Sakuraen er "sterk"


Yngve, Maria og Sakura


Om det skulle være noen tvil: Sakura


Maria fant en forglemmegei, gjett hvem den heldige var?


Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingrer,


månen og stjernene som du har satt der,


hva er da et menneske, siden du kommer det i hu,


et menneskebarn, siden du tar deg av det?

On the road again

Det går mot kveld her i Japan, og misjonærspirene har forflytta seg til Hiruzen Bible Camp. For øyeblikket befinner vi oss faktisk 500 meter over havet. Her er det frisk luft i lungene, og en fotball for ungene. Gjensynsgleden var stor da gutta fant en ball.

Dagen starta tidlig for Inger og meg. Inger skulle nemlig på audition for et pipeorgelkurs, så vi pakka oss ut av leiligheten i halv ni tida. Etterpå møtte vi to blide gutter som hadde hatt det knallbra på besøk hos den ukjente familien. Det var ikke måte på skryt å høre fra den kanten. Maten var god, vertskapet koselige og guttungen en liten skøyer. Når Chelsea i tillegg vant den viktige kampen i går, satt smilet løst hos minst én av to gutter. Mange gledesutbrudd fra Christian i løpet av dagen. "Ååååh, tenk at Chelsea vant!!!"

Yngve er den store taleren vår, og idag var han i ilden for andre gang. Denne gangen med Inger som tolk i Arashima kirke. Her spiste vi lunsj med medlemmene i menigheten. Veldig koselig! På menyen sto sushi, det vil si ris med eddikk, egg, ingefær, sopp, tang og noe rotgrønnsaker. Ved siden av var det litt tofu i varmt vann med saltsmak og grønne blader/sjøgress. I tillegg til en slags salat av agurk, egg og eple. Med grønn te til, selvsagt. Jeg er ikke helt stødig på hva som er hva av mat, men vi spiser med stor optimisme. Og gaffel/skje? Det er for pingler! Nå behersker vi spisepinnene mye bedre enn før.


Inger pakka bilen sin full av oss og alt vårt, og reiste oppover. Yngve gir en tommel opp for utført taleoppdrag, varme, sol og is/brus-pause.


Christian og Inger spiser is i sola. Kanskje er Inger midt i en "So desu ne" akkurat her!? Ho spiser i hvert fall grønn te-is, og jeg fikk smake. Det er akkurat så bittert som jeg har hørt. Vaniljeis, ja takk!


Solbrillevær er Japan på sitt beste. Deilig vær idag.


På Hiruzen ble vi tatt i mot av staben. Her ble det te og deilig kake ute rundt bordet. Fra venstre: Kari Helene, Anne Marie, Yamamoto, Igi (dagleg leiar), Ikeda, Maria, Yngve og Chris. Inger er fotograf.


Tre av NLMs herlige misjonærer. Inger, Kari Helene og Anne Marie.


Hiruzen har en spennende historie som går helt tilbake til 1963. Kari Helene, som kom hit i 1990, tok oss med på en omvisning på området. Da ho kom ut la de ned landbruksskolen som hadde vært her fram til da, og Kari Helene har fått være med på utviklinga av Hiruzen Bible Camp de siste 18 åra. Nå til sommeren flytter ho hjem igjen til Norge. Det var spesielt å få være med rundt og se på noen synlige resultater av hennes visjoner for stedet. Jeg tror vi snakker ekte kjærlighet her.


Kumlokk i Hiruzen. "Her konne det liga godt stått Rennesøy."




Vannet i springen her på Hiruzen kommer fra en kilde som kommer ut litt oppi bakken for leirstedet. Den ligger 520 m over havet, er 1,9 m på det dypeste og holder 11 grader hele året. Vannet som kommer ut i kilden bruker 80 år gjennom fjellet før det kommer opp. Deilig friskt fjellvann.
Nesten som Farriskilden dette, bestemor!

Snart står det kveldsmat på bordet her på Hiruzen, og i kveld skal vi i varme kilder igjen. Det kan vi like! Kanskje får Yngve samme opplevelse som i går, da en liten japansk gutt ble stående å stirre på den store hvite mannen i dusjen. Naken vel og merke.

Dagens sitat: "Eg e bare ein liden guttunge, det må du huska."

Nå er det bare ei uke til vi kommer hjem. Tida flyr her i Japan, akkurat som hjemme. So desu ne.