Siste innlegg

Da var vi trygt i Norge igjen etter ufrivillig mange timer på en døgnåpen McDonald i Tokyo. Vi kom hjem søndags kveld, og har fått tid til å komme oss inn i døgnrytme igjen.

Vi har hatt en helt fantastisk tur, og vil gjerne takke alle vi har møtt. Dere i Japan har tatt utrolig godt imot oss, noe vi setter stor pris på. Takk for alt dere stelte istand for oss, og takk for opplevelsene vi fikk i Japan.

Bård og Astrid - Takk for en konge baseballkamp og all tilrettelegging

Kirsti - Takk for fine dager i Fukuyama, det var godt å bo hos en rutinert japaner:o)

Lars - Takk for utrolig god mat, du er en gourmet. Bra at du utholdt oss i hele 8 dager.

Inger - Takk for at vi fikk være med i ditt arbeid, og at vi fikk treffe de flotte folkene du arbeider blandt. Takk for gode venner.

Kari Helene, Anne Marie, Runar og Keiko - Takk for fantastisk stell på Hiruzen. Takk for spesielle opplevelser i utfluktene, de setter vi pris på.

Håvard - Du er vår nye kompis. Takk for alt du viste oss og tok oss med på. Lykke til med den siste tida, så håper vi på å treffe deg igjen.

Else Marie, Liv og Jorunn - Vi fikk en kort tid sammen, men takk for smil og oppmuntring. Lykke til med arbeidet deres.

Håper ingen er glemt nå, skjer fort, men det er i så fall ikke meningen.
Dersom dere fortsatt vil følge med i våre hverdagsliv, blir Maria å finne på mariaceline.wordpress.com, Chris blir etter hver å finne på orkesterplass.blogspot.com. Yngve har ikke blogg, men han finner dere litt rundt omkring...



Japan er et fantastisk land, dere er heldig som bor der:o)
Takk for oss!

Ankomst.

Då har me komt trygt heim, og hatt ei god natts svevn.

Stemningsrapport

Klokka er halv ett, det er natt i Tokyo. Vi regna med at ting funker som i Oslo, og at det er mulig å komme seg til flypassen også etter kl 23. Vi er ikke på Narita for å si det sånn..
24/7 Mc Donalds er vår redning enn så lenge. Venter i spenning på overtrøtt humør. Vi skal i hvert fall ikke sulte.





Yngve skriver kort og må tisse.
Christian leker med kameraet.
Jeg kjeder meg. Det er sikker sunt.

Snur bare døgnet nå med en gang vi.. Snakkes i Norge :)

- Maria

Siste natt med gjengen

Lang dag. Siste dag i Kobe. I morgon går turen til Tokyo og Narita flyplass, og sundag morgon går flyet til Noreg. Det tyder at sjølv om me er på tur et par dagar til, kan det godt hende dette vert siste blogginnlegg frå Japan...

Men uansett. Dagen i dag.
Etter ein månad i Japan, opptil fleire dagar i Kobe, og masse sosialt samkvem med overlevande frå jordskjelvet i 1995, hadde me endå ikkje vore på jordskjelvmuseet i byen. Det gjorde me noko med i dag. Turen gjekk altså hit først på dagen:



Det var diverre ikkje lov å ta bilete inn på museet, men det vi såg der av filmar, rekonstruering og modellar, gjorde inntrykk. Då me gjekk ut av kinosal nr. 1 og gjennom rekonstruksjonen av raserte gater og øydande brannar inn til kinosal nr. 2, byrja ei jete på kanskje 6-7 år som var der med foreldrene sine å gråte av frykt. Ho var utrøsteleg gjennom heile neste film, og snudde seg vekk og holdt seg for øyrene til me var ute igjen.
Enorme krefter, enorme øydeleggjingar. Ei tragedie av dei store.

Etter museet var vi ein tur på byn før me tok toget til Rokko Island for å delta på "Teens", ein undgomskveld i kyrkja der. I kyrkja vart me møtt av, foruten misjonær Liv Bakke, misjonær Harry. Harry er musikar av yrke, frå Finland, og utsending for FLM. Han leda ei lovsangsstund før det var tid for gjennomgang av katekismen(den lille). Kveldens tema var den tredje bønna i Fadervår. Sikkert oppbyggeleg for dei som kan japansk :-)


Harry lærer tenåringane ein ny lovsong.

Liv laga vaflar til oss. Namnam.



Me nordmenn skulle bidra med ein leik, og det tok Maria seg av på ein utmerka måte. Japan, ønsk skjerfleken velkommen!
Det slo an og engsjerte lokalbefolkinga. Berre sjå:





Her blir eg ute, då eg får begge sjala rundt halsen samstundes. Det går ikkje, sedu.

Etter Teens, hadde me nachspiel med kveldsmat på ei lokal kneipe, som Akiko(som går på bibelskulen her i Kobe) visste om. Særs triveleg. Her ser du gjengen:

Frå venstre: Yngve, Kyle(som snakka ganske bra norsk), Akiko, Taka(som også kunne norsk, han har gått på vgs i Noreg), Håvard, Maria. Chris tar bilde.


Maria er skeptisk. Åsmu...Håvard er meir interessert i teiknefilmen dei viste på puben.

Men med det seier me i EasyPeasy-redaksjonen takk for oss for denne gang. Takk til deg, vyrde lesar, som har fulgt med. Me snakkast!

Og til i morgon: COYI!

Dagens sitat:
Maria: "Dersom jeg begynner å le umotivert, er det bare fordi jeg ser for meg Christian gape mens han hopper som en sel på Yngve."

Hanshin Tigers!

Det har vært et langt døgn. Spesielt for undertegnede. Dagen min begynte klokken 03.30. Da stod jeg opp for å se Chelsea ro i land en finaleplass i Champions league. Stort.

Andakt for dagen i Bibelskolen fikk vid med oss ved god hjelp av tolk Bård Hauge. Deretter var vi med i en samtaletime sammen med første året på forstanderseminaret. Hyggelige mennesker! De var interressert i oss og vi i dem, dette blir det mye bra prat av. Litt presentasjoner og litt om fremtidsplaner og studier fikk vi snakke om.

Vi har også vært vitne til hvordan et japansk allmøte blir holdt. Vi forstod ikke så masse av hva som ble sagt, men vi forstod i alle fall at det er et godt samhold mellom studentene ved seminaret her i Kobe. 9 stykker i tallet. Herlig.

Dagens store happening må vel sies å være baseballkamp.
Vi fikk oppleve Hanshin Tigers (vårt favorittlag) spille på hjemmebane mot Yokult Swallows. Bare synd at de tapte 2-0, men det skal sies at stemmningen var i taket. Grunnen til dette er kanskje at japanerne får komme seg ut av dressen og ut av sin "Sumimasen-hverdag" og være litt barn igjen?

I etterkant av kampen fikk vi også en liten kulturlekse i togkjøring. Det blir fort slik når ca 40 000 mennesker stal ta tog fra samme stasjon... herlig. Trangt og godt.

Planlegger tidlig kveld, vi er trøtte etter en lang dag, i alle fall undertegnede. Men som vanlig, skal dere få litt glimt fra dagen. Dozo.


Kamp


Tradisjonen tro, er det ballongfest i 7. omgang. Kult!



Maria fikk seg fans


Engasjerte


Finn tre nordmenn


Chris får seg venner overalt.



Yngve fikk latterkrampe.... igjen.


Maria er liten på t-banen

Maria gjør ting hun ikke tør

For det første. Her er dagens vær:


Vi har hatt en deilig fridag i Kobe, i shåsj-vær. Det ble en sein frokost, før vi tok bussen ned til sentrum og traska rundt i gatene. Plutselig endte vi opp nede ved havna i Harbor Land. Jeg har påstått at jeg hadde lyst til å ta en tur i et pariserhjul, og i Kobe fant vi ett. Det er 50 meter høyt. Plutselig satt vi i en glassboks på vei opp i høyden, og da begynte jeg å angre. Yngve er heller ikke så høy i hatten som han ser ut akkurat her..



Christian var irriterende lite skeptisk til turen oppover. Og begynte å snakke om alt som kunne gå galt, og hvor langt det var ned osv. Det ble ikke veldig godt mottatt :)


Utsikten fra hjulet... Fin utsikt da, igrunn. Jeg ble ganske rolig etterhvert, og likte meg bedre etterhvert som vi nærma oss bakken igjen.


Ikke (!) bekymra rynke i panna her mamma, bare litt skeptisk. Flink nå sant?! ;)

Trygt nede på bakken igjen lurte gutta meg med inn i et spøkelseshus. De påstår det ikke var så ille. Jeg tviholdt i hånda til Chris og så ikke så mye på det vi gikk forbi. Fortsatt ingen stor fan av spøkelseshus her nei.



Siste attraksjon vi testa ut var en film i 4D. På japansk riktig nok. Sær opplevelse å se fugler og ekle monstere komme rett mot deg. Når setene i tillegg bevega seg og det kom luft i ansiktet og mot leggene (føltes som insekter kravla på beina) var opplevelsen komplett. Jepp, jeg hylte litt, og trakk beina godt oppunder meg. På ekte jentevis.


Varme dager gir skikkelig fotsvette. Og rampete gutter lyst til å sprute vann...

Kvelden ble avslutta med bønnemøte hos Liv Bakke, sammen med de misjonærene her i Kobe.


Jorunn, Liv og Else Marie.


Christian og Astrid.


Boss og feltleder Bård. Dagens samtale, fritt gjengitt etter hukommelsen:
Bård: "Jeg tror jeg har funnet den rette nå."
Astrid: "Hvis du ikke har funnet den rette enda, får det bare være."
Bård: "Tror du ikke jeg er attraktiv lenger. Med mitt sølvgrå hår blir jeg bare kjekkere og kjekkere."
At det egentlig var snakk om en adresse sier vel sitt om humoren vi blir utsatt for her. Og vi ler :)


Vår nye venn Håvard, og Yngve.

Det var dagens nytt fra Japan. Og imorra står det skole og baseballkamp på programmet. Jeeee :)

Oyasumi, fra Maria som har overlevd mye rart denne dagen

Hiruzen --> Kobe

I dag stod vi opp i Hiruzen, og i kveld går me til sengs i Kobe. I mellom desse hendingane har me:
-vore på utflukt med Runar Matsue-Li, han gav oss ein guida tur i landlege omgjevnader.
- Me endte opp på vitjing hjå ei eldre dame frå menigheten, som fortalte om korleis ho kom til Jesus, via ymse sekter.
- Ho serverte oss ein Sakkura-te som rett nok såg ganske god ut, men som viste seg å smake varmt saltvatn.
- Etter vitjinga der åt me lunch heime hjå Runar, som kona, Keiko, hadde laga.
- Vel attende på Hiruzen Bible Camp viste det seg at me straks skulle reise. Igi-sensei og Yamamoto skulle nemleg køyre til Kobe idag, og me kunne sitje på. Utrulig greit.
- 3 og ein halv times køyring seinare var me framme i Kobe, og no ventar heimelaga pizza hjå Haugene straks. Me gler oss.

Dagens sitat: "Du kan sei alt om Japan, uten å juge." Kari Helene Haugen.
"Ikkje i mine bidige levedaga skal eg bli japanmisjonær før dei heve gjennomsnittshøgda på dørene med ein god halvmeter." Yngve, som er lei av konstant hovudpine.


Det ser pent ut, men Sakurate er som en ulv i fåreklær ;)


Dama ba oss om å skrive en hilsen til ho. Denne er fra Maria.


Christian skriver på swahili. Yngve skreiv på hebraisk.


Vår nye venn Thomas Matsue-Li. En skikkelig going.



Gutta til Igi-Sensei er baseballgutter. Herlige gutter med mye hopp og sprett i. De bretta papirtraner til oss idag. Koselig :)


Vi satt på med Igi og Yamamoto fra Hiruzen til Kobe. Her er Yngve midt i en fortelling om Batman. Fascinerende.



Kobe by night. Fra taket på bygget vi bor i er det bare tidenes utsikt. Fint fint fint.

Så ble vi bedt på pizza hos herr og fru Hauge. Og Astrid kommer seint, men godt med kveldens beste utsagn: "For hundre år siden, da jeg var ung..."

Takk for deilig pizza! Å komme til Kobe er nesten som å komme hjem!

Mann i grønt og trær med rosa kimono

Idag tok vi farvel med Inger Valbø, en misjonær med et stort hjerte for ungdom. Takk for opplevelsene du har gitt oss og vennene vi har fått blitt kjent med gjennom deg!

Hiruzen Bible Camp ligger fint til. Her kan vi få ro i sjelen etter tre innholdsrike uker. Aromaen her gjør oss avslappet, og det hjelper mye at personellet her er så behjelpelige og snille med oss.

Dagen startet med frokost kl 09.00, vi sitter i kjøkkenkroken og spiser for å ikke mase på de andre gjestene her som deltar på et retreatprogram. Tenk all balubaen vi hadde stellt istand ved å praktisere vår japanske kunnskaper der...

Planen for dagen var snekret av Kari Helene Haugen. Hun er japansk og er oppvokst her ved Hiruzen, en skulle i alle fall tro det. Hun tok oss med til en kunstner, eller rettere sagt kaligrafist, en kjent sådan.

Førsteintrykket hjemme hos ham er at konen kommer løpende ut i gangen og setter seg ned på kne og bukker så langt ned hun kommer. Denne velkomsten overgår det jeg har sett til nå i Japan.

Den 82-årige mannen som møter oss, kaligrafisten, er en japansk krigsveteran som tjenestegjorde i Kina under andre verdenskrig. Kledt i grønt fra topp til tå, oser det karisma av ham, og man får følelsen av ærbødighet. Det eneste som føles rett er å bukke seg inn i stuen.

Av stuen kan vi se at det å kunne skrive fint gir en veldig god avkastning. Dette synes også på husets beliggenhet og utsikten fra huset. En kjenner ofte en mann på huset, vel, her ble vi fortalt om en mann med respekt, innflytelse og livsvisdom.

På tattamigolvet i stuen, med ryggen til husalteret, ble vi servert grønn te mens vi hørte på kaligrafistens historie. Han reiste til Kina som trettenåring og kom tilbake som 20-åring når krigen var tapt i 1946. Nå holdt han til inne i skogen med en bolig få krigsveteraner kan tenke seg, han byttet ut sitt våpen med en pensel, med stor suksess. Senere på dagen, då vi fikk omvisning i et rikmannshus fra gamle dager i en gamlebyen, hang hans kaligrafi på veggen.

Etter å ha hørt hans historie, greide ikke kaligrafisten å sitte rolig lenger, han måtte se hvordan disse ungdommene fra et fremmed land kunne håndtere penselen. Han spratt opp av tattamigolvet og la i vei mot det andre huset på eiendommen, undervisningshuset hans. Dere har kanskje problemer med å se for dere en 82-åring sprette opp, men denne mannen her satt i stillinger og hadde bevegleser, jeg, som 22-åring kan drømme om. Han var sprekere enn en 12-årig olympisk mester i turn fra Sør Korea.

I undervisningshuset viste han oss litt av sine kunstner. Svingte penselen som en blondine på Karl Johan svinger veska, med lekende bevegelse. Latteren og smilet satt løst, som om karismaen fløt over der inne.

Etter hvert fikk vi prøve oss, resultatene ser dere nedenfor. Kaligrafisten var imponert over oss. Han fikk ny giv etter å ha tilbragt litt tid med så unge mennesker.

Imponert ble han kanskje, men han så nok ikke de måpende studentene fra Fjellhaug Misjonshøyskole som satt bak de sotete rutene i Haugen-senses sorte bil.

Halveis hjem til Hiruzen igjen stoppet vi i gamlebyen for å se sakuraen blomstre. En ting slår meg ved dette spesielle treet. Styrke. Uansett hvor du plasserer et sakuratre vil det være den fremtredende planten. Vi er glade for å kunne oppleve Japan på denne tiden. For å sitere Yngve sin preken som er holdt to ganger i Sakuraens hjemland. "Japan har ein utruleg flott natur, Sakuraen for eksempel, er utroleg nydeleg. Og når eg ser dette, kan eg ikkje la vera å tenkja på kor stor ein skapar me har."

Middag ventet på Hiruzen, vi er heldige som får sitte ned med god mat og flotte mennesker her. En av disse flotte menneskene er Igi-sense. Han er daglig leder på Hiruzen Bible Camp. I løpet av ettermiddagen har vi, ved hjelp av tolk Kari Helene, fått ha en flott samtale med Igi-sense. Og skal vi tro ryktene, var dette fruktbart for den nybakte daglige lederen også. Vi håper det!

Utenom dette har dagen inneholdt nødvendige hverdagslige sysler. Gutta har hatt et fint gjensyn med en fotball. Som igår, var gjensynsgleden stor. Idag fikk vi hjelp av Runar Li og sønnen Thomas også, fotball er sosialt og greit, passer for alle.

Planen for dagen i morgen er fastsatt. Hva det inneholder får dere se imorgen. Et hint er biltur.

Dette er Chris i Japan - idag i det skjønnlitterære hjørnet.



Utsikten fra kaligrafistens hus


I stua fikk vi servert te. Fedrealteret i bakgrunnen.


Kaligrafisten


Kaligrafisten. Tro det eller ei, han er 82 år gammel.


Kaligrafisten og Chris


Kaligrafisten og Maria


Kaligrafisten og Yngve


Samarbeidsprosjekt mellom kaligrafisten og M3-studenter.
"Når det er godt forhold mellom far og sønn, når det er godt forhold mellom søsken, og når det er et godt ekteskapsforhold, blir det lykke i huset. Dette er samlet og laget av unge fra et fremmed land"


Rettferdighet = gi


Funker hebraisk som kaligrafi? "Herren, min rettferdighet"


82-åring i skredderstilling


Kari Helene svinger penselen


Forstår dere hva jeg mener med at Sakuraen er "sterk"


Yngve, Maria og Sakura


Om det skulle være noen tvil: Sakura


Maria fant en forglemmegei, gjett hvem den heldige var?


Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingrer,


månen og stjernene som du har satt der,


hva er da et menneske, siden du kommer det i hu,


et menneskebarn, siden du tar deg av det?