Mann i grønt og trær med rosa kimono

Idag tok vi farvel med Inger Valbø, en misjonær med et stort hjerte for ungdom. Takk for opplevelsene du har gitt oss og vennene vi har fått blitt kjent med gjennom deg!

Hiruzen Bible Camp ligger fint til. Her kan vi få ro i sjelen etter tre innholdsrike uker. Aromaen her gjør oss avslappet, og det hjelper mye at personellet her er så behjelpelige og snille med oss.

Dagen startet med frokost kl 09.00, vi sitter i kjøkkenkroken og spiser for å ikke mase på de andre gjestene her som deltar på et retreatprogram. Tenk all balubaen vi hadde stellt istand ved å praktisere vår japanske kunnskaper der...

Planen for dagen var snekret av Kari Helene Haugen. Hun er japansk og er oppvokst her ved Hiruzen, en skulle i alle fall tro det. Hun tok oss med til en kunstner, eller rettere sagt kaligrafist, en kjent sådan.

Førsteintrykket hjemme hos ham er at konen kommer løpende ut i gangen og setter seg ned på kne og bukker så langt ned hun kommer. Denne velkomsten overgår det jeg har sett til nå i Japan.

Den 82-årige mannen som møter oss, kaligrafisten, er en japansk krigsveteran som tjenestegjorde i Kina under andre verdenskrig. Kledt i grønt fra topp til tå, oser det karisma av ham, og man får følelsen av ærbødighet. Det eneste som føles rett er å bukke seg inn i stuen.

Av stuen kan vi se at det å kunne skrive fint gir en veldig god avkastning. Dette synes også på husets beliggenhet og utsikten fra huset. En kjenner ofte en mann på huset, vel, her ble vi fortalt om en mann med respekt, innflytelse og livsvisdom.

På tattamigolvet i stuen, med ryggen til husalteret, ble vi servert grønn te mens vi hørte på kaligrafistens historie. Han reiste til Kina som trettenåring og kom tilbake som 20-åring når krigen var tapt i 1946. Nå holdt han til inne i skogen med en bolig få krigsveteraner kan tenke seg, han byttet ut sitt våpen med en pensel, med stor suksess. Senere på dagen, då vi fikk omvisning i et rikmannshus fra gamle dager i en gamlebyen, hang hans kaligrafi på veggen.

Etter å ha hørt hans historie, greide ikke kaligrafisten å sitte rolig lenger, han måtte se hvordan disse ungdommene fra et fremmed land kunne håndtere penselen. Han spratt opp av tattamigolvet og la i vei mot det andre huset på eiendommen, undervisningshuset hans. Dere har kanskje problemer med å se for dere en 82-åring sprette opp, men denne mannen her satt i stillinger og hadde bevegleser, jeg, som 22-åring kan drømme om. Han var sprekere enn en 12-årig olympisk mester i turn fra Sør Korea.

I undervisningshuset viste han oss litt av sine kunstner. Svingte penselen som en blondine på Karl Johan svinger veska, med lekende bevegelse. Latteren og smilet satt løst, som om karismaen fløt over der inne.

Etter hvert fikk vi prøve oss, resultatene ser dere nedenfor. Kaligrafisten var imponert over oss. Han fikk ny giv etter å ha tilbragt litt tid med så unge mennesker.

Imponert ble han kanskje, men han så nok ikke de måpende studentene fra Fjellhaug Misjonshøyskole som satt bak de sotete rutene i Haugen-senses sorte bil.

Halveis hjem til Hiruzen igjen stoppet vi i gamlebyen for å se sakuraen blomstre. En ting slår meg ved dette spesielle treet. Styrke. Uansett hvor du plasserer et sakuratre vil det være den fremtredende planten. Vi er glade for å kunne oppleve Japan på denne tiden. For å sitere Yngve sin preken som er holdt to ganger i Sakuraens hjemland. "Japan har ein utruleg flott natur, Sakuraen for eksempel, er utroleg nydeleg. Og når eg ser dette, kan eg ikkje la vera å tenkja på kor stor ein skapar me har."

Middag ventet på Hiruzen, vi er heldige som får sitte ned med god mat og flotte mennesker her. En av disse flotte menneskene er Igi-sense. Han er daglig leder på Hiruzen Bible Camp. I løpet av ettermiddagen har vi, ved hjelp av tolk Kari Helene, fått ha en flott samtale med Igi-sense. Og skal vi tro ryktene, var dette fruktbart for den nybakte daglige lederen også. Vi håper det!

Utenom dette har dagen inneholdt nødvendige hverdagslige sysler. Gutta har hatt et fint gjensyn med en fotball. Som igår, var gjensynsgleden stor. Idag fikk vi hjelp av Runar Li og sønnen Thomas også, fotball er sosialt og greit, passer for alle.

Planen for dagen i morgen er fastsatt. Hva det inneholder får dere se imorgen. Et hint er biltur.

Dette er Chris i Japan - idag i det skjønnlitterære hjørnet.



Utsikten fra kaligrafistens hus


I stua fikk vi servert te. Fedrealteret i bakgrunnen.


Kaligrafisten


Kaligrafisten. Tro det eller ei, han er 82 år gammel.


Kaligrafisten og Chris


Kaligrafisten og Maria


Kaligrafisten og Yngve


Samarbeidsprosjekt mellom kaligrafisten og M3-studenter.
"Når det er godt forhold mellom far og sønn, når det er godt forhold mellom søsken, og når det er et godt ekteskapsforhold, blir det lykke i huset. Dette er samlet og laget av unge fra et fremmed land"


Rettferdighet = gi


Funker hebraisk som kaligrafi? "Herren, min rettferdighet"


82-åring i skredderstilling


Kari Helene svinger penselen


Forstår dere hva jeg mener med at Sakuraen er "sterk"


Yngve, Maria og Sakura


Om det skulle være noen tvil: Sakura


Maria fant en forglemmegei, gjett hvem den heldige var?


Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingrer,


månen og stjernene som du har satt der,


hva er da et menneske, siden du kommer det i hu,


et menneskebarn, siden du tar deg av det?