En sang ved festreisene.

"En sang ved festreisene. Av David.
Se, hvor godt og vakkert det er
når brødre bor fredelig sammen."
Salme 133,1

Ingen dager er like på vår festreise til Japan. Idag sto vi opp med fuglene og spiste vår siste frokost hos Rashi. Vi kom til Matsue, og Inger, i halv ti-tida, og ante ikke hva dagen ville bringe. Lyspunktene har vært mange - og mye er dokumentert.

Ni hao:


Med lokaltog og lokalbefolkning på vei fra Nima til Matsue, med innlagt togbytte i Izumo. Vi liker kollektivtransport - og tar alle utfordringer på strak arm. Så langt...


Christians teori om at det ikke finnes bensinstasjoner i Japan sliter mer og mer med troverdigheten. Idag så vi bensinstasjon nr 58? "Men i Tokyo finns det ingen..."


Etter et bønnemøte i Matsue, hvor Christian hadde andakt, ble vi invitert på lunsj av presten Kajinishi og kona hans, Nobuko. Her var ikke måte på utvalg, og vi fikk smake på alt mulig fra sjømat til gul-blomst-suppe :)


Ettermiddagen brukte vi på ekte turistvis. Først med båttur på elvene i Matsue. I løpet av denne skjedde det spesielle at Chris begynte å grine. Etter at dama som styrte båten hadde syngi litt for oss snur han seg rundt med tårer på kinnet. Han påstår han klarte å holde øynene åpne lenge nok til at tårene kom av seg selv - men hvem vet... Nå har vi alle grini her i Japan, Yngve i latterkrampe, og Maria fordi tårene sitter nesten like løst som latteren. Nok unyttig info.


Under de mange broene på elvene måtte taket på båten senkes noen ganger. Da var det bare å ligge lavt og kikke gjennom glipene.


Neste stopp på turistruta var en fuglepark. Her er Yngve med sin nye venn Pocky.


Utsikten fra en topp i fugleparken. Matsue og innsjøen i solstråler.


Jeg har hatt den store hikkedagen, og den første gangen satt hikka i litt for lenge. Heldigvis kom denne vakre skapningen meg til unnsetning og jeg skvatt så da den satte i gang med å skrike at hikka forsvant.
Hvis noen kan bidra med fornuftige argumenter i "Hvorfor begynner man å hikke?"-diskusjonen blir jeg glad :)




Christian er pingvinenes venn. Den ene lurte på hvor mye klokka var, og lovende Lilleheim var straks på plass med ei forståelig klokke.


Maria måtte til Japan for å finne kjærligheten... Plutselig ble det posering med en tilfeldig mann fra Taiwan på kjærlighetsbenken i fugleparken. Sånn kan det gå gitt..


Kvelden ble avslutta med et herlig måltid på restaurant. Her ble vi kjent med Ingers venner Midori og Chihiro. Koselige jenter! Ble mye latter og litt engelskprating på oss :) Og ikke minst - den beste maten jeg har smakt til nå i Japan. Noe kylling og ostegreier.


Dagens nykommer:

Ni Hao står i fare for å bli erstatta med den nye hiten So desu ne. For en nærmere innføring i korrekt bruk av uttrykket, trykk her.

Vi lever livets glade dager her i Japan. Spennende folk, koselige misjonærer som tar godt vare på oss, og ikke minst et herlig reisefølge. Vi føyer oss i rekken med en pilotmisjonær Eivind Johannes, og sier et aldri så lite "Skål for misjonærlivet!"

So desu ne.

PS: I natt sover vi hver for oss, jeg hos Inger, og gutta i kirka i Matsue. Det var nesten litt rart og si god natt til gutta, og vite at jeg ikke skal se de på mange mange mange timer. (Dvs 13)