On the road again

Det går mot kveld her i Japan, og misjonærspirene har forflytta seg til Hiruzen Bible Camp. For øyeblikket befinner vi oss faktisk 500 meter over havet. Her er det frisk luft i lungene, og en fotball for ungene. Gjensynsgleden var stor da gutta fant en ball.

Dagen starta tidlig for Inger og meg. Inger skulle nemlig på audition for et pipeorgelkurs, så vi pakka oss ut av leiligheten i halv ni tida. Etterpå møtte vi to blide gutter som hadde hatt det knallbra på besøk hos den ukjente familien. Det var ikke måte på skryt å høre fra den kanten. Maten var god, vertskapet koselige og guttungen en liten skøyer. Når Chelsea i tillegg vant den viktige kampen i går, satt smilet løst hos minst én av to gutter. Mange gledesutbrudd fra Christian i løpet av dagen. "Ååååh, tenk at Chelsea vant!!!"

Yngve er den store taleren vår, og idag var han i ilden for andre gang. Denne gangen med Inger som tolk i Arashima kirke. Her spiste vi lunsj med medlemmene i menigheten. Veldig koselig! På menyen sto sushi, det vil si ris med eddikk, egg, ingefær, sopp, tang og noe rotgrønnsaker. Ved siden av var det litt tofu i varmt vann med saltsmak og grønne blader/sjøgress. I tillegg til en slags salat av agurk, egg og eple. Med grønn te til, selvsagt. Jeg er ikke helt stødig på hva som er hva av mat, men vi spiser med stor optimisme. Og gaffel/skje? Det er for pingler! Nå behersker vi spisepinnene mye bedre enn før.


Inger pakka bilen sin full av oss og alt vårt, og reiste oppover. Yngve gir en tommel opp for utført taleoppdrag, varme, sol og is/brus-pause.


Christian og Inger spiser is i sola. Kanskje er Inger midt i en "So desu ne" akkurat her!? Ho spiser i hvert fall grønn te-is, og jeg fikk smake. Det er akkurat så bittert som jeg har hørt. Vaniljeis, ja takk!


Solbrillevær er Japan på sitt beste. Deilig vær idag.


På Hiruzen ble vi tatt i mot av staben. Her ble det te og deilig kake ute rundt bordet. Fra venstre: Kari Helene, Anne Marie, Yamamoto, Igi (dagleg leiar), Ikeda, Maria, Yngve og Chris. Inger er fotograf.


Tre av NLMs herlige misjonærer. Inger, Kari Helene og Anne Marie.


Hiruzen har en spennende historie som går helt tilbake til 1963. Kari Helene, som kom hit i 1990, tok oss med på en omvisning på området. Da ho kom ut la de ned landbruksskolen som hadde vært her fram til da, og Kari Helene har fått være med på utviklinga av Hiruzen Bible Camp de siste 18 åra. Nå til sommeren flytter ho hjem igjen til Norge. Det var spesielt å få være med rundt og se på noen synlige resultater av hennes visjoner for stedet. Jeg tror vi snakker ekte kjærlighet her.


Kumlokk i Hiruzen. "Her konne det liga godt stått Rennesøy."




Vannet i springen her på Hiruzen kommer fra en kilde som kommer ut litt oppi bakken for leirstedet. Den ligger 520 m over havet, er 1,9 m på det dypeste og holder 11 grader hele året. Vannet som kommer ut i kilden bruker 80 år gjennom fjellet før det kommer opp. Deilig friskt fjellvann.
Nesten som Farriskilden dette, bestemor!

Snart står det kveldsmat på bordet her på Hiruzen, og i kveld skal vi i varme kilder igjen. Det kan vi like! Kanskje får Yngve samme opplevelse som i går, da en liten japansk gutt ble stående å stirre på den store hvite mannen i dusjen. Naken vel og merke.

Dagens sitat: "Eg e bare ein liden guttunge, det må du huska."

Nå er det bare ei uke til vi kommer hjem. Tida flyr her i Japan, akkurat som hjemme. So desu ne.